Møljefest på bedehuset Betania i Hammerfest

 

Av Vidar Norberg

(Hammerfest 16. februar 2018): –Det er duket for den store møljefesten. Vinterens begivenhet, sier forkynner Svein Hansen i Finnmark Indremisjon når han ønsker velkommen til samlingen på Betania bedehus i Hammerfest.

Men møljekalas er ingen selvsagt sak. Forrige uke var det frost og landligge. Det var ikke vær hverken for folk eller båt til å gå ut på land eller hav. Derfor ble Betanias årlige møljefest utsatt. En uke senere var kuldegradene færre. Folk tok ut, fiskebåtene dro ut og fikk stor torsk med lever, rogn og mager som skal bli til delikat kamse.

Etter at den viden kjente fiskeindustribedriften Findus la ned i Hammerfest er det ikke noe fiskebruk i sentrum. Det er erstattet av et kulturhus. Men folk er ikke helt opprådd for fisk. De sender sine bestillinger til Ann Kristin Kvalsvik i «Johan Kvalsvik A/S» i Akkarfjord. Det er et ærverdig gammelt firma med fiskebruk, landhandel, Statoil-bunkers og dampskipsekspedisjon.

–De har holdt på sammenhengende i over hundre år. Vi sender fiskebestillingen til Ann Kristin Kvalsvik som sørger for at de beste varene kommer ferdig pakket. Har hun ikke fersk fisk kommer det ingen fisk. Det er ikke noe gammel fisk der, forteller Svein Hansen.

Han har ringt inn sin bestilling til Akkarfjord. Fiskebruket forteller at det kommer med hurtigbåten klokken 12.15 fredag formiddag. Litt senere kommer det beskjed på smarttelefonen om at båten først er inne i halv ettiden, denne litt kalde vinterfredagen.

På kaia nedenfor Rådhusplassen har både folk og biler møtt opp. Svein Hansen forteller at her er det folk som skal hente fisk. Både prest, predikant, pensjonist og andre glade folk snakker sammen om vær, vind og fisk. Det er forventning i luften.

Så kommer hurtigbåten M/S Hornøy sigende inn fra Akkarfjord på Sørøya. Først kommer passasjerene ut. Det er ikke så mange denne fredagen. Kanskje vil de fleste helst reise hjem til Sørøya litt senere. En palle med fiskeesker vinsjes ned på kaia. Ann Kristin Kvalsvik har på telefonen minnet sine kunder om at fisken må hentes. Fiskesultne mennesker strømmer til pallen. Alle ser etter esken med sitt navn. Svein Hansen har en stor isoporkasse for han får mer fisk til sin møljefest i Betania.

Rundt pallen er det bare gemyttlighet. Folk finner sin fiskeeske og forsvinner glade og fornøyde fra kaia til bilen og et eller annet sted. Turistene om bord på den svære hurtigruten Finnmarken har ikke en gang oppdaget den lokale fiskebegivenhet like bortenfor og vet knapt at denne fredagen blir det kanskje fiskekalas i flere hjem i Hammerfest.

Svein Hansen er også snar med å få sin kasse inn i bilen. I bygatene synes asfalten i midten, men på siden er det store issvuller. På fortauene er det bare is, men det er strødd et godt lag med sand og småstein. Hansen svinger opp mot Salsgata hvor bedehus Betania ligger. På bedehuskjøkkenet kutter han ivrig tapen for å se på råvarene til fiskefesten.

–Dette var fine saker, sier Hansen.

Torsken er fast, ikke noe bløtt der. Det er tydelig at fisken er landet i dag. Rogn og lever er like fersk, pakket inn i hver sine poser og forseglet.

–Ja, det var mye lever, sier Hansen.

Han finner uventet også et par poser torsketunger. Stekte torsketunger er en av kystens store delikatesser, i alle fall for mennesker som har vokst opp med dem.

Prisen er det heller ikke noe å si på. Fakturaen fra Johannes Kvalsvik A/S viser at torsketungene koster 95 kroner per kilo. Mølje med stor torsk, lever og rogn koster 50 kroner kiloen. På supermarkedet som skal være billigst, koster torsken i Hammerfest 80 kroner kiloen. Kvaliteten på frossenmat og ferskfisk er ikke noe man sammenligner.

Lager mat

Så snart Svein Hansen har fått overblikket og beregnet at det vil ta to-tre timer å lage middagen, foreslår han en liten matbit slik at man får styrke til middagslagingen. Han går ned fra bedehuskjøkkenet i Betanias andre etasje til sitt eget kjøkken i predikantleiligheten. Der er det kokekaffe og brødskive for han setter i gang med middagsforberedelsene.

–Vi får begynne med torskemagene. Det er kamsene som tar lengst tid å forberede. Torskens mager skal skrapes fri for slim.

Hansen vrenger torskemagene og skraper dem på begge sider. Så ringer telefonen. Det er Sigvald Samuelsen fra Porsanger, så langt unna at han ikke kan ta del i vinterens møljefest, men han vet godt hvordan man lager kamse. Hansen og Samuelsen drøfter koketid.

–Vi må vel ha et par timer, så torskemagene ikke blir seige, sier Hansen.

Samuelsen mener, etter det Finnmarkshilsen hører, at det bør det være, kanskje tre timer for å koke kamse. Kasserollen med vann er alt satt på slik at den er klar når kamse-magene er ferdig.

Hansen vrenger mage etter mage. Renser og skraper slim.

–Kunne du lage kamse før du flyttet fra Høvåg på Sørlandet til Finnmark?

–Nei det kunne jeg ikke. Vi var ikke vant til å bruke torskemagene på Sørlandet.

Torskemagene får ligge i vann og eddik så lenge. For nå er det leveren som skal renses for kveis (føflekker). Han tar den fete torskeleveren i hendene og sliter av skinn, kveis og sener. Man skal være nøye med rensingen om det skal bli mølje på Finnmarks vis.

–På Sørlandet koker vi leveren hel, sier Hansen.

Så snart leveren er renset i små biter rører han litt av leveren ut i en bolle slik at det blir til en grøtaktig masse. Den får selskap av løk som røres inn med salt, svart pepper, havregryn og mel. Hansen rører rundt. Innholdet skal stappes ned i torskens rensede mage. Han har funnet en rull av damenes sytråd og knytter igjen magen ettersom den blir full av blandingen. En av magene har det gått hull på. Hansen setter inn store leverbiter. Det blir en levermage. For at ikke alt skal komme ut legger han magen i matpapir og ned i kasserollen. Nå skal kamsen småkoke i to-tre timer. Etter hvert ser og hører man at varmen får det til å koke i torskemagene. Magene blåser opp og avgir en hylende lyd. Man frykter nesten at de skal eksplodere som en ballong med lever og tran, men sytråden har ikke forseglet magen helt og luften siger ut.

Torsken er fortsatt stiv og fin. Det er ikke mye slim å skrape bort når Hansen går i gang med flekking.

–Men skarpe kniver er alltid en mangelvare. Han har funnet seg en sagekniv og skjærer opp torskekottelett etter torskekotelett. Finner klippes effektivt bort med en saks. Ryggraden renses for siste rest av blod. Torsken er det siste som havner i kasserollen, like før møljefesten starter.

Poteter og gulrøtter er snart ferdige, løken skåret opp og bordene dekket. Nå er det bare å vente på folk.

–I fjor sa jeg at nå orker jeg ikke mer, men så var det noen eldre som spurte etter den årlige møljefesten, og da tok jeg ut igjen, sier Hansen.

Han har omsorg for sin menighet i det som inntil for noen år siden var verdens nordligste by. Nå kryr det av byer.

Duket til fest

Fra Betanias kjøkken hører man at folk kommer opp jerntappen. Dører går opp og glade hoder kikker inn. Det hilses og høres nytt om vær og vind, fiskets gang, kjente og ukjente, og verdens viderverdigheter.

Svein Hansen hilser folket velkommen. Det beste håndtrykket gir kanskje lukten av mølje på Betania. Og man trenger ikke be folk to ganger om å sette seg til bords. Alle er innforstått at den tradisjonsrike møljemiddagen snart kommer på bordet.

Først er ord for dagen og bordbønn. Svein Hansen konstaterer at noe av det første man lærte hjemme var bordbønn. Mange mennesker kan knapt sette ord på når de hørte den første gang. Han leser et ord fra 5. Mosebok 8,7:

«Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepler, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet Han har gitt deg, da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på Hans bud og hans forskrifter og hans lover som jeg pålegger deg i dag.»

–Bibelen sier at dette er et ord til Israel, men vi tar det til oss. Vi lever på jorden som kristne, men har et hjemland i himmelen. Vi er på vei dit. Vi lever i et godt land. Det ser dessverre ikke ut til at noe er større enn det vi makter selv. Man trenger ikke en allmektig Gud. Vi har et rikt land, men jeg vil minne om dette når vi skal glede oss og spise et festmåltid, et tradisjonsmåltid. I dag er det fisken i havet som er i sentrum og dette skal vi takke for. Vi skal også trakke for den kristne kultur.

«I Jesu navn går vi til bords, og spiser, drikker på ditt ord, Deg Gud til ære, oss til gavn, så får vi mat i Jesus navn», lød sangen.

–Er det noen som vil ha margarin istedenfor lever og tran, spurte Hansen.

–Nei, det kan jeg ikke tru, lød det tørt fra en av deltakerne. Alle nikker, unntatt en som er så glad i smør på poteten. Det er nesten en skam når det er satt frem tran.

Bibelen forteller i Salme 133 om det gode liv, når oljen flyter ned på Arons skjegg. Her er det også det gode liv, men i Nord-Norge det er tran som flyter nedover munnvikene.

«En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødrene også bor sammen! Det er som de gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.»

Det var pauser i samtalen mens enda mer fisk, rogn, levermager ved siden av poteter og gulrøtter ble overøst med mer og tran og lever. Det var til og med mulig å få litt lever og fisk med hjem til den som var tatt avsides.

Også Jesus serverte fisk da han åpenbarte seg for disiplene:

«Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød… Jesus sier til dem: Kom hit og få dere morgenmat!» (Joh. 21, 9 og 12)

Shabbat Shalom

Så ble fiskebordet ryddet. Mette festmøljespisere flyttet seg over til salongens behagelige sofaer. Sterk kaffe og sukkersøte kakemenn ble satt frem til dessert. For det er alltid litt plass til kaffe og noe søtt, etter at møljemiddagen har seget litt.

Møljefesten falt på en fredag kveld. Da er det sabbat i Israel og den jødiske verden. Det ble samtalt om den jødiske sabbaten. Det er som når dronningen kommer på besøk. Da legges det hvit duk på bordet. Det beste man formår settes frem på bordet. I Israel er det kanskje kylling i mange varianter som er vanligst. På Betania i Hammerfest var det mølja.

Det ble også lest en sabbatssalme siden møljefesten falt på en sabbat.

«En salme. En sang for sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren, og lovsynge ditt navn, du Høyeste, å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene til tistrenget sitar og harpe, til tankefullt spill på sitar. For du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over det dine hender har gjort. Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker.» (Salme 92)

Folk takker for seg og forsvinner ut på islagte glatte fortau i sno fra hav og fjell, glad og fornøyd over sang, bibellesning, samtale og mølja.

Møljefesten er ikke over er ikke helt over for dem som kommer på søndagsmøte på Betania et par dager senere. For nå er det møljerestene. Etter oppbyggelige taler om Bibelen og Israel er det sterk kaffe. Forkynner Svein Hansen kjenner sin menighet. Han har smurt opp smørbrød med «kallfisk», lever, rogn. Smørbrødene forsvinner raskt. Dette er møljefest på bedehuset Betania i Hammerfest.