Lyset skinner i mørket
Av Per Kørner
Igjen stunder julen til. En underlig høytid. Med et innhold ganske ubegripelig for tanken. Gud ble menneske. Barnet Jesus, unnfanget i Jomfru Marias morsliv, ved Guds Hellige Ånd. Slik skjer bare ikke! Saken avskrives av mange, svært mange. Høytiden feires uten barnet i Betlehem, uten underets Gud og Skaper. En pust i bakken kan komme vel med. Mørkt ute, lyst og lunt inne. Litt ekstra kos er ikke å forakte. Samle krefter til nye oppgaver som venter. Lysere tider vil komme med ny vår og sommer. Det regner de fleste med. Men hva med det himmelske overlys, med soloppgangen fra det høye. Det myndige menneske vil helst greie livet, og døden, på egen hånd. Det får gå som det vil. Det som skjer, det skjer.
Den danske litteraturkritikeren og opplysningsfilosofen Georg Morris Cohen Brandes så realitetene i øynene. Han skriver i boken Emigrantene: Nu som før raver menneskeheten i det uendelige mørke og begriper intet av sin tilværelses hemmelighet. Hvortil fødes vi. Hvorfor lever vi. Hva fører det hele til? Man er ikke rykket svaret på disse spørsmål nærmere. Kun følelsen av savnet, kun utolmodigheten over uvidenheten, er vokset. Så langt Brandes. Vår egen dramatiker, Henrik Ibsen, skriver i diktet om Bergmanden. Han meisler seg stadig dypere ned i de mørke gruvegangene, på jakt etter «livets endeløse gåde». Han våger ikke å søke til lyset som han vet finnes der oppe, som gav ham glede og fred i unge år. Lyset vil bli for sterkt! Så slutter siste strofen med den tunge moll-tonen: Hammerslag på hammerslag indtil livets siste dag. Ingen morgenstråle skinner, ingen håpets sol opprinner.
Mange vil gi Brandes og Ibsen rett. Hele menneskeheten befinner seg i et uendelig mørke – nå som før. Men stans litt! Det er gitt en vei ut av mørket. I Skriften leser vi: Lyset skinner i mørket! Det sanne lys som opplyser hvert menneske, er kommet til verden. Et barn født i Betlehem. I voksen alder står tømmermannen fra Nasaret frem og peker på seg selv: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys!
Salmedikteren Elias Blix bekjenner troen på Ham med ordene: Jesus, du er den himmelveg som til Gud Fader oss leider. Frelsa det er å finna deg, liv og uvisnande heider. Du er all skapnings ljos og liv, verdi då enn i mørker sviv, vinglande vilt millom graver.
Det er ikke eventyr når H.C.Andersen skriver: Verdens deiligste Rose, det er «han som hengav seg selv til Korsets Død for at frelse Menneskene, selv de ufødte Slægter. Større Kjærlighed gives der ikke!»
Dette er julens enestående budskap. Guds evige ord, ja, Gud selv – ble menneske og tok bolig iblant oss, her på jorden. Av hvilken grunn? For å forsone verden med seg selv, med den Hellige Gud. Messias – Guds offerlam – som bærer verdens synder. Han måtte bløde, for oss å møte i Paradis. Han tok Guds straff for våre synder på seg. Han vant seier over døden. Han vil dele seieren med deg! Ved troen på Ham går mennesker over fra mørket til lyset, fra døden til livet, fra Satans makt til Gud, nå som før, i land over hele verden! Tenk på dette, når du lytter til eller nynner på de gamle, kjære julesangene! De handler om det himmelske lyset. De handler om Guds kjærlighet. De handler om Guds frelse, om Guds miskunn og nåde. Himmelens julegave til deg som trenger syndenes forlatelse, som vil vandre i lyset, som ser frem til den store lovsangsfesten i Guds rike.
Velsignet Jesu Kristi fødselsfest!
Per Kørner er prost i Den Norske Kirke i eksil, tidligere Strandebarm prosti. Da han fikk kreft, frasa han seg alle styringsverv. Etter operasjon har Kørner fått kreftbehandling på Haukeland sykehus. Han skriver i en e-post at han går til behandling og hans situasjon er riktig bra.
