«Føre oss fram til Gud»

 

Av Axel Remme

Pet. 3,18.

Her hører vi om det Jesus vil med all sin gjerning for oss. Det som er Hans store ønske og mål. Apostelen Peter uttrykte det med disse fem ordene: «føre oss fram til Gud».

Dermed er det sagt: Gud vil ha oss til seg, i sitt samfunn, i sitt rike for tid og evighet. Han er ikke fornøyd med noe mindre, og vi er ikke hjulpet med noe annet. Gud nøyer seg ikke med at vi bare har hørt om Ham, iblant tenker på Ham eller viser litt interesse. Nei, Han vil føre oss til seg. Det er Hans gode hensikt og vilje for alle. Bare ved å ta imot Jesus blir du ført til Gud. For Han har sagt: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh.14, 6)

Det er dette det gjelder, at Gud må få oss til seg.

Bibelens løfter, profetier, budskap, formaninger, tilskyndelser og innbydelser angår fremfor noe å føre mennesket tilbake til Gud. For Han «vil at alle skal bli frelst». Derfor sies det i Salme 50, 1: «Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang.»

Dermed sies det indirekte til enhver: Slå deg ikke til ro med noe annet og mindre, enn det som er Guds vilje og mål for deg! Mange gjør det. De tar bare imot en redusert del av Guds gaver. Slik mister de det viktigste: nåden, frelsen, freden. Så sitter de igjen med et annet resultat enn det Jesus har skaffet dem med sitt liv og offer. Fordi de ikke har villet la seg føre til Ham.

Apostelen forklarte med to ord hva som gjør samfunnet med Gud mulig: «Kristus led».

Dermed viste han til soningsverket, til påskens drama og offer. Det som åpnet veien for alle til Gud. Dette måtte skje for at vi kunne bli ført fram til Gud.

Mye forårsaket lidelse for Jesus. Sitt folks vantro påførte Ham stadig smerte. Likeså all motsigelse, spott, fristelsene, forakten, likegyldigheten, sjelekampen. Kristi lidelseshistorie, smertenes vei, som Han gikk for oss til Getsemane, Golgata, korset og døden minner oss om «hva vår frelse kostet har». «Forlatt du og av dine ble, ja, av din Fader med. Og aldri jeg utgrunne kan hva da ditt hjerte led.»

Han led «tålmodig korset uten å akte vanæren». (Hebr.12, 2) Her sies at «Han led døden i kjødet». Dermed uttrykkes det totale offer. Kristus døde for våre synder etter Skriftene.» (1. Kor.15, 3) Det betones at Jesus led uforskyldt. Dette understrekes blant annet med ordene «en rettferdig for urettferdige». Han «led en gang for synder». Ikke for egne synder og feil, slik vi iblant må lide. Hans lidelse var ikke selvforskyldt. Verken Hans tanker, ord eller gjerninger forårsaket den. Det var en stedfortredende lidelse for alle syndere og alle synder. Han «bar våre synder på sitt legeme opp på korset.» «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verden.» (1. Joh. 2, 2)

Guds vilje og mål for deg er å få føre deg til seg.

Jesus har gjort det mulig. Hvert menneske som hører dette evangelium, har personlige ansvar for å la seg føre inn i Guds rike. Dette ansvaret minnes det sterkt og ofte om i Bibelen. Gjennom forkynnelsen ved profeter, Jesus og apostlene hører vi ordene: Vend om! Søk Herren! Hør Ham! Påkall Hans navn! Kom!

Problemet for mange som hører Jesu ord, er det samme som den gang. Med disse ordene konstaterte og skildret Han dette tragiske faktum: «Dere ville ikke». (Luk. 13, 34) Spørsmålet er derfor påtrengende og innstendig: Vil du la deg føre til Gud? Eller avviser du Jesus, Frelseren, som kjøpte deg til Gud med sitt blod?