Av Vidar Norberg
(BAKGRUNN): Russlands krigføring i Ukraina påvirker opptakten til det finske presidentvalget i 28. januar 2024. Mika Aaltola lanserte torsdag sitt kandidatur som neste president. Den viktigste saken er et sterkt forsvar i Finland.
Aaltola har ledet Utenrikspolitiska institutet og er blitt kjent i Finland for sine fjernsynskommentarer om Russlands krigføring i Ukraina. Han er mot samarbeid med Russland i Arktisk råd fordi det gir feil signal til Russland om at man er svak. Han vil ha Russlands fangarmer bort fra Finlands innenrikspolitikk.
Han sa på sin pressekonferanse i Luumäki at forsvarsbudsjettet må økes til tre prosent av bruttonasjonalprodukt. Han vil bygge opp militærmakten samtidig som utsatte områder som for eksempel Karelien styrkes. For ham er nummer én å sikre Finlands grenser. Det er ikke bare landegrensene i øst som må forsvares, men man må ha evnen til å avskrekke i Østersjøen, i nord og rundt Åland.
–Forsvar er dyrt, men krig er dyrere, sa Aaltola på pressekonferansen.
Pressekonferansen var lagt til tidligere president P.E. Svinhufvuds museum i Luumäki. Svinhufvud var president fra 1931–1937. Aaltola viste til presidentens uttalelser om at først må grensene beskyttes før man kan dele ut brødet.
Aaltola medgav at det ikke blir lett å vinne presidentvalget. Han har ikke noe partiapparat i ryggen, men stiller opp fordi situasjonen krever det.
Mika Aaltola tilbrakte sine gymnasår i New York på slutten av 1980-tallet som var preget av republikanerne Roald Reagans og George H.W.Bush. Aaltola skal ifølge pressen deltatt i valgkampen til Bush på 1990-tallet. Aaltola fortalte at han i dag ville vært partiløs i USA.
Aaltola er 54 år og ganske nygift i kirken. Sammen med kona Kirsi fikk de liten gutt, Geo, som også er blitt litt kjent i Finland. Aaltola har også talt i kirker.
På meningsmålingene har Aaltola en gang vært på topp, men han regner seg som en av de tre fremste presidentkandidatene. Nå er arbeidet i gang for å samle inn 20.000 underskrifter for at han kan stille til valg. Blant de fremste kandidatene er Pekka Haavisto fra De grønne, som er åpent homofil. Olli Rehn fra Centerpartiet er også en av toppkandidatene.
Om det ikke blir et klart flertall i presidentvalget 28. januar, er det nytt valg 1. mars 2024.