Buohkat geat leat čálihuvvon jienastuslohkui njukčamánu 14. b. 2018:s, ásset ovtta Finnmárkku gielddain/suohkaniin ja leat badjel 18 jagi dahje devdet 18 jagi ovdal 2018 loahpa.
Nyheter
WC åpner etter 7,5 måneders vintestenging
Av Vidar Norberg
(03.05.2018): Snart kan bilister og andre veifarende få lov til å gå på toaletter langs finnmarksveiene. Fra den 15. mai er det ifølge oppslagene igjen åpne WC.
Et av de stengte toalettene er på strekningen mellom Lakselv og Karasjokk. Det er stengt med solid bom over dørene. I vinter var det også brøytet en skikkelig snøskavle foran dørene på et WC. Der sto følgende beskjed:
«Vegtoalettet er stengt f.o.m. 1. oktober til og med 15. mai.».
Langs veiene er det skilting som viser bilførerne at det kommer til et WC. Men vinterstid er det lille ordet WC strøket over.
Tid for måsegg
Måkene hekker der rovdyr ikke kommer til. På små øyer, holmer og skjær hekker de rett på grunnfjellet eller i lyngen, mens på fastlandet og på store øyer hekker de i bratte berg med hyller eller oppe på høye steiner.
Starttidspunktet for verping avhenger av to forhold, mattilgang og vær. I år med mye mat i havet starter hekkingen tidlig, og det blir mye egg. Vanligvis begynner måkene å verpe i slutten av april eller begynnelsen av mai.
Måkene legger i alt tre egg, og når alle tre er lagt sier man at måken er fullvorpen. Hvis eggene ikke klekkes, blir ødelagt eller plukket, legger måkene nye egg.
Når man sanker måsegg, er det vanlig at i reir hvor det ligger tre egg, får ett egg ligge igjen.
Hvordan skal man så vite om egget er ferskt og ikke inneholder blod eller kyllingfostre (stroppent)? Hvis det er flere egg i reiret, bruk disse tommelfingerreglene:
–Egg som har rusk og gress fra reiret klistret på, er som regel helt ferske.
–Eggene som er lagt sist, er lysest i fargen.
Bruk også «vannprøven. Legg eggene i en bøtte kaldt vann. Hvis eggene flyter opp i den butte enden, er det «stroppent», det vil si at kyllingen har begynt å utvikle seg og egget er uspiselig.
Måsegg serveres som regel hardkokt. Kok måsegget i 15–20 minutter. Del det på langs og server det varmt eller kaldt. Ellers er måsegg kjempefine i bakverk, både i sukkerbrød, vafler og pannekaker, skriver Hasvik kommune på nettsiden.
http://www.hasvik.kommune.no/maasegg.246324-37123.html
Stille ved grensen til Russland
Av Vidar Norberg
(Pasvik 23. februar 2018): Det er stille langs grensen mellom Russland og Norge. Landgangen er dratt på land på Utnes gamle fergeleie i Pasvikelva. Den siste fergebåten til Finland fór i 1944.
–Her var det gamle fergeleiet som brakte folk mellom Norge og Finland. I dag er det Russland på den andre siden, forteller forkynner Svein Hansen i Finnmark Indremisjon som viser vei langs Pasvikelva mellom Norge og Russland.
–Ferga gikk mellom Salmijärvi i Finland og Utnes i Norge fra 1920 til 1944. Her var det tollstasjon, forklarer turoperatør Kurt Wikan på telefonen.
Turoperatøren kan historien med alle fakta på strak arm.
–Både før og under krigen hadde Pasvikdalen et nært og vennskapelig forhold til finnene i Petsamo. Da finnene reiste, var det som om halve bygda forsvant, skrev nå avdøde skolemann Olav Beddari i boken «Folk ved elvene» fra 2013.
–Tidligere var elva et fellesområde. Man kunne drive fiske uten hensyn til grenselinjen. Nå måtte man imidlertid passe nøye på så ikke vind og strøm førte båten over grenselinjen. Folk savnet det frie livet da man kunne stikke innom naboen på den andre siden av elva for en prat, eller besøke grensebutikkene. På en lørdagskveld kunne naboen i Finland rope «Kom over, sauna venter».
–Å reise med finsk buss var som å reise i eget land. Skolebarna fra Øvre-Pasvik reiste med den finske bussen til Salmijärvi. Der tok de fergebåten til Svanvik (Utnes), skriver Beddari.
Han savnet de åpne grensene til Finland, men skriver at folk vennet seg til en lukket grense til Sovjetunionen.
Iskaldt
Det er nesten for kaldt til å gå ut av bilen denne februardagen. Utnes, ved grensemerke 133, har ikke noe venterom for folk som fryser eller venter på fergebåten som aldri kommer. Det eneste som kan minne om venterom når man står med ryggen til Norge og ser mot Russland, er kanskje et russisk vakttårn. Men det er langt unna på den andre siden av grenseelva.
Det er ingen militær aktivitet å se på en iskald vinterdag i februar måned. Det virker som om både den røde armé og Norges grønne soldater har forlatt grensedalen. Men man nok blir iakttatt fra vakttårnene på den andre siden av elven. Russerne har intet å bemerke til Finnmarkshilsen.
Livet er nok mer avslappet nå enn under den kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen. Nå kan man fotografere uten stativ og med telelinser som ikke er over 200 millimeter. Men det er ifølge politiet forbudt å fotografere russisk personell og materiell på russisk territorium på en provoserende måte.
–Vi bruker Pasvikelva om sommeren. Da er det sivile båter og Forsvarets raske gummibåter ved Utnes som patruljerer, sier Kurt Wikan.
Også grensen ved grensestasjonen Storskog går midt ute i vannet. Vinterstid kan grenser markeres med kvister på isen, sommerstid med gule bøyer i Pasvikelva. Alle båter må være registrert med godt synlig nummer. Den som overskrider grensen i Pasvikelva, får en avskrekkende bot.
Kaffe i villmarken
Men nå er det så kaldt at man må ha kaffe og vafler. Noen kafé på Utnes er det ikke. Der er landgangen dratt på land.
Svein Hansen kjenner snareste vei til Svanvik, som er sentrum i den ti mil lange Pasvikdalen. På Pasviktunet er det både bibliotek og butikk. De kan koke kaffe, men med en befolkning på 700–800 mennesker i hele dalen er ikke stabelen av nystekte vafler klar på en fredag formiddag. I disse øde skogstrakter mot russegrensen foretrekker nok eventyrlystne bålkaffe og bjørnejakt med kikkert og kamera. Skulle man ikke se en bjørn sommerstid, kan det skyldes at den har fått teften av mennesker og trukket seg litt tilbake. Men man trenger ikke fortvile. På Svanhovd, Norsk institutt for bioøkonomi, er det en egen bjørneutstilling som er vel verdt å se. Der kan man uten frykt klappe flere utstoppede bjørneskinn.
Bjørnehistoriene er mange i traktene, fordi bjørnene etter hvert er blitt så siviliserte at de søker til moderne søppeldunker for å få kosttilskudd. Avisen Finnmarken skrev om bjørnen som brøt seg inn i en hytte i Jarfjord og tok for seg av mat og drikke før den la seg i sengen. Beddari skrev om bonden som ble straffet med bot og fengsel fordi han skjøt en bjørn i grisebingen.
Den som er ung og virkelig blir fascinert av ødemarksbygdene, kan gå på Pasvik folkehøgskole som på samisk kalles Báhcaveaji álbmotallaskuvla.
Grensesamarbeid
Samarbeidet mellom Norge og Russland har resultert i at fastboende som bor innen 30 kilometer fra den norsk-russiske grense, kan få grenseboerbevis. Det gir mulighet for å kjøre 30 kilometer inn i Russland så ofte man vil og for 15 dager av gangen. Nordmenn har ifølge UDI tilgang til de russiske kommunene Zapoljarnyj og Korzunovo, samt områder i kommunene Nikel og Petsjenga.
Russerne har lagt igjen mange penger i Kirkenes, ikke minst på Spar Kjøp. Ett av de mest populære produktene var en tid barnebleier. Når russerne kommer et stykke utenfor Kirkenes, står det et skilt om at nå kan de ikke kjøre lenger. Da er de nemlig forbi 30-kilometerssonen.
–Det er stor kontakt med russerne, sier Kurt Wikan.
Samarbeidet med Finland står kanskje litt i stampe. Beddari skrev varmt for en mellomriksvei fra Norge gjennom Pasvikdalen til Ivalo i Finland.
–Til tross for flere framlegg fra begge land om bygging av mellomriksvei, har myndighetene klart å forpurre saken, angivelig på grunn av den kalde krigen og vernefanatismen.
Mens man venter, går veien til Finland om Neiden.
Grå røyk
Ikke så langt fra fergekaia på Utnes kan man se røyken stige opp fra naboskogen i Russland. Røyken kommer fra fabrikkpipene i Nikkel, 12 kilometer fra norskegrensen. Den har i lange tider spydd ut giftig røyk som særlig har forpestet russisk side. Selv om det av og til loves bot og bedring, er det en langsom prosess. Alt på 1990-tallet engasjerte statsminister Jan P. Syse seg i håp om å få redusert utslippene av svoveldioksid fra det som er blitt rene «gullgruver».
Historien til dette området går langt tilbake. I områdene på den andre siden av Pasvikelva krevde både Norge og Russland skatt. Den 14. mai 1826 ble en grenseavtale mellom Russland og Norge-Sverige undertegnet i St. Petersburg. Pasvikelva ble grenseelv. Russland gikk på et nederlag i første verdenskrig. Etter fredsavtalen i Dorpat 14. oktober 1920 ble området langs norskegrensen overført til Finland, går det frem av en artikkel i Wikipedia. Alt i 1921 oppdaget finske geologistudenter nikkelforekomstene i Petsamo. Utvinningen startet i 1933. For Adolf Hitler ble nikkelforekomstene til krigsindustrien rene besettelsen. Ifølge forfatter Alf R. Jacobsens bok «Nikkel, jern og blod» fikk nikkelforekomstene Hitler til å besette hele Nord-Norge sommeren 1940. Det var årsaken til at Hitlers store arme –Lapplandsarmeen – ble holdt i beredskap i nord i fire år. I 1944 jaget Sovjetunionens røde armé tyskerne ut. Russland tok området fra Finland og fergebåttrafikken mellom Utnes og Salmijärvi var historie.
Eventyrland
Øvre Pasvik nasjonalpark på 119 kvadratkilometer regnes som Norges mest urørte skogslandskap med myrer og vann. To tredjedeler er urskog av furu. Området ligger i det nordvestlige hjørnet av den sibirske taiga. Taiga er et russisk ord for de nordlige boreale barskoger. Taigaen er verdens største sammenhengende skogsområde som strekker seg som et belte rundt Nordkalotten, gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland og Nord-Amerika, går det frem av utstillingen på Svanhovd.
Det er slutt på bureising, jordbruk og skogbruk slik det en gang var. Men folk kan fortsatt ta gratis inn på Finnmarkseiendommens tømmerhuggerkoier i ødemarka, utenfor allfarvei. Beddari skrev at Pasvikdalen ligger der som en blindtarm som venter på å bli åpnet mot sør, mot Finland.
Det er 40 kilometer fra Svanvik til Kirkenes. Veien fra Kirkenes til Pasvik har vært så dårlig at Kurt Wikan i fjor Sør-Varanger Avis sa at folk flytter bare på grunn av veien.
–Veistandarden er så dårlig at det går utover helsa og biler, ja alt, sa Wikan til avisen.
Men når man en vinterdag kjører sakte på snødekte veier langs Furumo, Bjørke, Bjørklund og kommer til Utnes, er det så mye å se i grenseland at man glemmer veistandarden. De eneste lydene man legger merke til, er skoene som knirker når man går ut i den frostkalde snøen. Og i det fjerne bjeffer et hundespann.
Når siste termoskaffe tømmes og matpakken kommer frem, er det nesten for kaldt til å gå ut av bilen. Det er så lite trafikk at bilen bare kan parkeres på veien mot Kirkenes. En forsvarsgrønn terrengbil med soldater kjører forbi. Solens bane forteller at det på disse breddegrader blir tidlig skjømt i februar. Pasvikdalen er et øde eventyr i grenseland som sjelden eller aldri får besøk av langveisfarende.
Rabbiner forteller om Putin og Russland
Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
(Jerusalem 19. mars 2018): Russland er sammen med Finland og Sverige Norges nærmeste naboer. Mange har forsøkt å finne ut hva Russlands president Vladimir Putin står for. En av hans venner er den russiske sjefsrabbiner Berel Lazar. Han forteller om Putins syn på jøder, Israel og Midt-Østen. Finnmarkshilsens redaktør var på foredrag i Jerusalem og møtte Berel Lazar.
Russlands sjefrabbiner Berel Lazar håper at det vil komme enda en million jøder fra Russland til Israel.
Et meningsmålingssenter fant ut at det er 1,5 millioner jøder i Russland. Berel Lazar vet ikke om dette er et eksakt tall, men sa under et besøk i Jerusalem at deres arbeid er å finne jødene.
Flere skjulte jøder viser nå sin identitet. Det er en ny generasjon jøder i Russland. Man taler nå om en jødisk vekkelse som Lazar kaller et mirakel.
Berel Lazar har vært rabbiner i Russland siden 1990-tallet. Han er kjent som en venn av Russlands mektige president Vladimir Putin. Det har fått mange til å lytte til sjefrabbineren.
Sjefredaktør Steve Linde i Jerusalem Report intervjuet i Lazar i auditoriet Beit Avi Chai i Jerusalem. Sjefrabbineren tok seg også tid til å svare på spørsmål fra salen. Temaet var Putin og jødene.
Putins venn
–Hvordan vil du beskrive ditt forhold til Putin? Tror du seks nye år med Putin er godt for jødene?
–Jeg er ikke en profet og vet ikke hvordan Russland vil være om seks år. Vi håper og ber at det vil bli bedre og bedre.
–Jeg synes at Putin er en meget modig og rettferdig person, fordi han var den første som gav jødene anerkjennelse, den første som startet kampen mot antisemittisme. Vi elsket og hadde et godt forhold til Boris Jeltsin og Michail Gorbatsjov, men når spørsmålet om antisemittisme kom opp sa man «tabu», vær så snill og ikke snakk om denne saken. Han ville ikke komme på en jødisk sammenkomst. Han var ikke del av dette, sa Lazar.
–Putin var den første som sa at jøder hører til landet som alle andre nasjonaliteter og religioner. Putin har forbindelse med lederen for den ortodokse kirke, det muslimske samfunn, det buddhistiske samfunn og det jødiske samfunn. Religion er en viktig del av samfunnet. Jeg tror dette er forbindelsen med det jødiske samfunnet, forklarte Lazar.
–Hvordan forklarer du Putins nære forbindelse med deg, det jødiske samfunn, Israel og statsminister Benjamin Netanyahu?
Lazar fortalte at Putin var invitert til en sammenkomst i synagogen under hanukka-høytiden. Netanyahu var i byen og fikk beskjed om at han ville møte en viktig mann dersom han kom til synagogen. Der møtte Netanyahu Putin. De gikk inn på sjefrabbinerens kontor og samtalte i nærmere to timer. Det var begynnelsen for 18 år siden.
–For det første, Putin elsker Israel. Jeg hørte det fra ham før han ble kjent med Netanyahu. Da han var viseborgermester i Leningrad, ble han invitert til Israel. Han kom hjem og sa til kona at vi må reise til Israel. Han ville at barna skulle se hvordan folk klarte å få ørkenen til å bli et land av melk og honning. Han fortalte at han tok familien med seg og reiste fra nord til syd, fra Metullah til Beerhseba og Eilat. Han fikk virkelig se alt. Han var imponert og sa at det er noe vi kan lære fra.
–For det andre er det over én million russisktalende jøder som bor i Israel. Dette er en meget sterk forbindelse til Russland. Putin føler dette er en sterk bru som kan være til hjelp.
–For det tredje har Israel vært en sterk venn av Israel. Om du ser på verdens sanksjoner, så har Israel vist at vennskapet er sterkt. Jeg tror dette er et viktig vennskap. Putin har vist med mange land at om du er vennlig med Russland, så er Russland vennlig med deg. Israel var i stand til å vise det.
Lazar antyder at Putin nok erkjenner at Sovjet-regimets hjelp til arabiske land mot Israel var et politisk feilgrep uten fornuft.
–Putin liker sterke ledere, og Netanyahu er en av dem. Han likte Ariel Sharon, og han elsket Shimon Peres.
Syria og Iran
Sjefrabbineren ble minnet om at Putin også støtter Bashar al-Assads regime og regimet i Iran. Han ble spurt om det er positivt eller negativt at Putin spiller på begge sidene.
Lazar sa at han ikke er så informert om det som skjer i Syria. Men han påpekte at det daglig er orientering mellom Israel og Russland om det som skjer i Syria. Han nevnte videre at forsvarsministeren i Russland har vært i kontakt med Israel om mange, mange saker.
–Putin har mange ganger sagt at Syria med Assad akkurat nå er bedre for Israel enn Syria uten Assad.
Som eksempel fortalte Lazar at noen av de eldste jødiske samfunn og bygg i Damaskus og Aleppo går tilbake til kong Davids tid. I Jobar i Stor-Damaskus er «Profeten Elias-synagogen» som sies å være 2000 år. Den opprinnelige skal være fra år 720 f.Kr. Det var her i området at profeten Elias ifølge tradisjonen gjemte seg. Aleppos store synagoge er angivelig bygget på fundamentet av et hus som kong Davids hærfører Joab satte opp rundt år 950 f.Kr. (2. Sam 8, 3–8). Lazar sa at terroristene ødela synagogene, men i dag hjelper Russland til med vakthold av jødiske steder, inkludert jødiske gravgårder.
–Putin sier at akkurat nå trenger Syria en leder for å stanse terroristene, men la oss sette oss ned og snakke om det som skjer i morgen. Putin mener at ISIS er mye verre for Israel.
Under spørsmålsrunden ble det påpekt at Iran er Israels verste fiende.
–Irans infiltrasjon i Syria er en annen sak. Jeg drøfter dette i private møter med Putin. Jeg får svar, men jeg kan ikke si at det alltid er de svarene vi vil høre. Men jeg føler at han tenker på israelske interesser når han avgjør hva som skal skje med Syria.
–Jeg tror at Iran er en fiende av seg selv og for mange andre land i verden. Mange i den arabiske verden føler at Iran ikke går i riktig retning. Spørsmålet er hva man skal gjøre med Iran. Jeg er ikke politiker eller talsmann for Putin. Jeg vet ikke hva som er best, men jeg tror at Russland har en slags dialog med Iran og prøver å få dem til å forstå at de må finne en løsning, enten det er Syria, grensen til Russland eller i mange andre saker. Israel har all rett til å forsvare seg selv. Jeg tror at Putin fullt ut forstår det, enten det gjelder Syria eller Iran.
Lazar nevnte at denne saken kommer opp på bordet hver gang Netanyahu møter Putin.
Jøde i Russland
–Hvordan er det å være jøde i Russland i dag? Det pleide ikke å være så bra?
–Jeg husker da president Putin for 18 år siden kom til åpningen av en synagoge. Det var første gang at en russisk president deltok i noen form for jødisk aktivitet. Det var en gammel dame som noen måneder senere fortalte meg at nå kunne hun gå på gaten med hevet hode. Hun var over 70 år og fortalte at gjennom hele sitt liv hadde hun gått med bøyd hode. Hun fortalte videre at når presidenten kan komme til åpningen av synagogen, kunne hun være stolt over å være jødisk.
–I dag ser vi en ny generasjon i Russland. Vi har 25 til 30 år gamle gutter og jenter som ble født i frihet, uten kommunisme. Den nye generasjonen går i gatene med en davidstjerne og kipa, ikke fordi de er religiøse, men fordi de vil vise hvem de er. De er stolte over å være jødiske, sa Lazar.
–Før var det var et land som fikk jøder til å føle seg ukomfortabel, redd og skamfull.
Redaktøren av Jerusalem Report spurte om hvor mange jøder det nå er i Russland. Sjefrabbineren svarte at dette er det store spørsmålet.
–Vi vet ikke hvor mange, for vi snakker om 70–80 år med assimilasjon og frykt for å være jødisk. Folk gjorde alt de kunne for å skjule at de var jøder. De endret fødselsattest og fortalte ikke sannheten om hvem de var. I dag er det mange mennesker som finner ut at deres forfedre var jødiske. Det ble nylig utført en studie av et kjent meningsmålingssenter i Russland, og de hevdet at det er 1,5 millioner jøder.
Berel Lazar sa at de ikke vet om dette er et eksakt antall. Han mener mange forble jødiske også i kommunisttiden, men det virkelige spørsmålet er hvor mange jøder vet at de er jødiske.
–Vårt arbeid er å finne jødene, få dem til å innse at om deres bestemor var jødisk, så er de jøder.
For å forklare hvor mange skjulte jøder det er i Russland, fortalte rabbineren om at han var på fangebesøk i et fengsel i Moskva under hanukka-festen. Nestsjefen for Moskvas fengsler følte seg beæret over besøket av slik en viktig person. Hun fortalte Lazar at hennes bestemor var jødisk.
–Da er du like jødisk som meg, sa rabbineren og ba henne komme til synagogen.
Da sjefen for fengslene hørte historien, ba han vakten gå og hente Lazar og fortalte at også han hadde jødisk bestemor.
–Det er mange jøder i Russland. Jeg ønsker at de skal føle seg lykkelig over å være jødiske. De har i århundrer gjennomgått lidelser under pogromer og kommunisme, sa Lazar.
Berel Lazar har mange interessante opplysninger om Russland. De har blant annet 11 bønnerom i ulike russiske fengsler.
I Tomsk i Sibir er det synagoge som ble bygget av kantonister. Det var jødiske barn som ble tatt i tiårsalderen og tjenestegjorde i tsarens armé i 25 år. Nå er kantonistsynagogen i Tomsk gitt tilbake til det jødiske samfunn. En mann kom også med en Tora-rull som hans bestefar reddet og gjemte for 80 år siden med fare for sitt eget og familiens liv. Det var også jøder som satte livet til når de bakte usyret matza-brød til påske med lukkede vinduer.
–Det var jøder som holdt den jødiske flamme brennende med fare for sitt liv. Mange samfunn i Sibir overlevde uten synagoge, samfunnshus og skoler i vanskeligheter. I dag kommer mange jøder frem etter å ha skjult troen. Dette er det fine med russiske jøder. De har en sterk, sterk tro selv om det er kaldt og hardt.
Jødisk exodus
Sjefrabbiner Berel Lazar tilhører Chabad-bevegelsen som har hus over hele verden hvor de tar seg av jøder som er på ferie eller tilbyr sabbatsmåltid og jødiske fester. De sørger også for aktive jødiske menigheter og jødisk liv i mange land. Noen hevder at dette fører til at jøder ikke kommer til Israel.
–Jeg fikk dette spørsmålet fra Ariel Sharon. Han ringte etter meg, og jeg fløy til Israel for å møte ham. Han hadde et stort kontor. Der var de eneste bøkene i bokhyllen Talmud (den nedskrevne muntlige tradisjonen). I en time ropte han og sa at vi gjorde galt ved å starte skoler, synagoger og samfunnshus i utlandet. Sharon mente at så lenge vi betjener jødene der, vil de ikke komme til Israel. Sharon sa at Israel trenger en million russiske jøder slik at det ikke blir arabisk majoritet i Israel. Han ville at vi skulle stenge skoler og synagoger for å få jøder til Israel.
–Jeg sa at dette vil ikke virke. Jødene har ikke noen forbindelse med Israel. Er det ikke jødiske skoler i utlandet, vil de bli assimilert. Noen år senere sa en israelsk ambassadør og Jewish Agency at Chabad hadde rett. Om vi ikke får jødene til å føle seg jødiske, vil de ikke komme til Israel. Føler de seg jødiske, vil de komme til Israel. Man kan ikke tvinge dem til å flykte fra Russland. De har hatt nok av dette.
–Tror du at det vil komme enda en million jøder fra Russland til Israe, spurte KARMEL på gangen etter foredraget.
–Jeg håper det, sa en smilende Lazar.
Jødisk vekkelse
Det som har skjedd i Russland, ble av den jødiske redaktøren av Jerusalem Report omtalt som et mirakel, en jødisk vekkelse hvor folk kommer tilbake til jødedommen.
–Det er ikke min fortjeneste. Dette er klart et mirakel. Ingen trodde at jødedommen noen gang ville komme tilbake til Russland. Folk som besøkte Russland for 30–40 år siden, sa at det er over.
Lazar nevnte utrolige historiske begivenheter som da jernteppet falt, og mange jøder reiste ut. Han påpekte at det ble religionsfrihet, og at det er en president som besøker synagogen.
–Det er en velsignelse.
–Russland er ikke Moskva. I dag er det over 200 jødiske samfunn i Russland. I det tidligere Sovjetunionen var det 7–8 synagoger. I dag er det flere hundre synagoger. Tusener kommer ut og sier vi er jødiske.
Et annet eksempel på «vekkelsen» er at det bakes matza-brød. Det var på forhånd ventet at 40.000 jøder ville delta i offentlige sedermåltid 200 steder i Russland i påsken. Det selges over 50 tonn kosherkjøtt i Moskva i måneden.
Han fortalte at noen visste at de var jøder, men det var nok ingen som trodde at hundretusener ville komme ut og si at de var jødiske.
–Det var folk som ikke trodde det var noen vits å ha Tora-ruller eller bøker i Russland, for ingen ville komme til å lese dem. I dag bringes det to Tora-ruller i måneden til Russlands synagoger.
Lazar har ingen anelse om hvordan den jødiske vekkelsen kom til Russland. Han kaller det igjen for et mirakel. På direkte spørsmål fra salen sier han at dette ikke skjedde på grunn av tidligere refusnikene Natan Sharansky som satt i Moskva, Yuli Edelstein eller noen i Odessa eller Kiev.
–Mye av dette skyldes folk som hjalp til i de år, lokale russere som holdt ilden brennende, og mange jødiske organisasjoner som hjalp materielt, åndelig, fysisk med besøk, sendte pakker med mat og bøker. Men jeg tror ikke at noen i sine beste drømmer trodde at det skulle bli så bra som det er i dag. Om du var der for 40 år siden, bør du igjen komme på besøk.
–Russland mener at vi bør ha så mange lokale rabbinere som mulig, født og opplært i Russland. De sier at vi ikke trenger å importere rabbinere fra Amerika til Russland. Dette har muligens også noe å gjøre med det amerikansk-russiske forholdet.
Rabbineren forteller at det nå arbeides med et jødisk universitet i Russland. Det har fått full støtte fra regjeringen, samtidig som den stenger små universiteter. Det vil åpne om et par måneder, men den offisielle åpningen vil bli i september.
Antisemittisme
Amerikanske røster beskyldte Russland for å blande seg inn i valget av president i USA. Russlands president svarte at mange nasjonaliteter, også jøder, kunne ha stått bak innblandingen i det amerikanske valget. Enkelte mente at bare å nevne jøder var antisemittisk.
–Det Putin sa, var at det kunne vært hvem som helst, ukrainere, noen med grøntkort fra USA, tatarer eller jøder. Han nevnte mange nasjonaliteter. Jeg tror virkelig ikke, etter 20 års kjennskap med Putin, at det er noen antisemittisk følelse hos ham.
Rabbineren forklarte at russerne tar det som en kompliment dersom noen hevder at de kan blande seg inn i valget i USA. Det er det enda mer om jødene kan gjøre det.
Like etter at Sovjetunionen falt, dro Finnmarkshilsens redaktør til St. Petersburg sammen med Christer Boije af Gennäs’ hjelpesendinger til jødiske samfunn. Der spanet man etter tegn fra den nasjonalistiske og antisemittiske bevegelsen Pamjat.
–De eksisterer ikke mer, sa Lazar på spørsmål fra Finnmarkshilsens redaktør.
Lærerinnen
Folk i Israel liker historien om Vladimir Putins lærerinne Mina Yuditskaya Berliner som fikk en leilighet av ham. Nå går ryktet om at hun ville testamentere den til Putin elller noen i Russland før hun døde. Hun var Putins tysklærerinne i St. Petersburg’s videregående skole 281.
–Da president Putin besøkte Israel, traff han sin lærerinne. De kysset og omfavnet hverandre med det samme de møttes.
–Putin spurte hvordan kan jeg få takket deg. Du hjalp meg da jeg var barn. Hvordan kan jeg betale tilbake og hjelpe deg.
Hun fortalte at det var oversvømmelse i leiligheten fra naboene og spurte om han kunne få en slutt på det.
–Han kjøpte henne en leilighet. For en tid siden sa hun at hun ville overføre leiligheten tilbake til Putin eller en jødisk organisasjon i Russland når hun døde. Men Putin sa nei, den ble kjøpt for noen som bor i Israel, vi ønsker ikke eierskap over leiligheten. La Israel bestemme hva som skal skje med leiligheten.
Putin har selv fortalt historien om tysklærerinnen til Lazar.
–Jeg har ikke fulgt historien videre. Men jeg vet at han var stolt over sin lærerinne, han var stolt over at hun var jødisk, og han var takknemlig overfor henne. Putin spurte alltid hvordan hun har det, om helsen, om det er noe hun trenger. Det viser at han bryr seg. Jeg tror at Putin har forbindelser med folk som tidligere har hjulpet ham.
Historien om at Putin ikke ville ha leiligheten tilbake, ble kjent etter at Yuditskaya Berliner døde. Hun immigrerte til Israel i 1973.
Norges Samemisjon sender hilsen til staten Israels 70-årsfeiring
(14.04.2018): Landsstyret i Norges Samemisjon har vedtatt å sende en hilsen til Israel i forbindelse med 70-årsfeiringen for den moderne staten Israel. Brevet er sendt til den israelske ambassaden i Oslo, opplyser Odd Eivind Høyvik i Norges Samemisjon i en pressemelding.
–Norges Samemisjons landsstyre hadde landsstyremøte i Tromsø 3. til 4. april. En av sakene som ble tatt opp, var å sende en hilsen til Israel i forbindelse med 70-årsmarkeringen som moderne stat. Det ble et enstemmig vedtak for å gjøre dette, skriver Høyvik.
Han håper at dette skal være med på å oppmuntre kristenfolket til å be om fred for Jerusalem, og at det skal være en støtte og velsigne Guds utvalgte folk.
Brevet
Brevet fra Norges Samemisjon har fått overskriften «Hilsen til staten Israel i anledning av 70-årsmarkeringen». Der heter det videre:
«Landsstyret i Norges Samemisjon vil bringe våre gratulasjoner og lykkeønskninger i forbindelse med feiringen av den moderne staten Israel.»
Vi ser på opprettelsen av Israel i 1948, som hjemland for det jødiske folk, som en av de viktigste begivenheter i nyere tid og en oppfyllelse av profetiene i de Hellige Skrifter.
Vårt arbeid er rettet mot det samiske folk på Nordkalotten. Vi er opptatt av at et folkeslags egenart og kultur skal ivaretas – også for det jødiske folk.
Vi hilser med Shalom og ønsker Herrens velsignelse over Israel som Guds utvalgte folk!»
Odd Eivind Høyvik (styreleder)
Bøye Vigdal
Lars Nessa
Bernhard Iversen
Gudmund Johnsen,
Øyvind Fonn
Erik Kvinge
Kurt Olsen
Roald Gundersen (daglig leder)
BAKGRUNN: Hvor ble det av predikantene
Av Vidar Norberg
(13.04.2018): Hvor ble det av alle predikantene som reiste rundt i Finnmark. Det ser ut til at en del av det kristne arbeidet i fylket er i ferd med å forsvinne uten at noen legger merke til det. Det er ikke bare en motkultur som blir borte, men forkynnere som påpeker at det finnes en vei til evig liv.
Man skal ikke lenger tilbake i tid en 1970- eller 1980-tallet før det var vanlig å se plakater på lysstolpene for emissærer som kom for å holde møter på menighetssaler, fiskarheimer, bedehus, leirsteder og i hjemmene. Man kunne se plakaten på en sen mørk høstkveld på Gunnarnes på Rolvsøy i Måsøy kommune, eller i Gamvik. De varslet at predikantene kommer. Man kunne treffe dem på lokalbåten i en fjord eller til fots på land.
Sakte og nesten lydløst ble flere av disse kristne samlingssteder avviklet. Man finner dem knapt på noe sted. Bedehuset i Honningsvåg er gått over til verdslig bruk. Leirstedet Kildesli i Tana er et slags turistsenter. I Bjørnevatn ble bedehuset nylig solgt. Fiskarheimene både i Båtsfjord og Honningsvåg er for lengst solgt. Indremisjonsgården i Salsgaten 38 i Hammerfest var hovedkvarteret for Øst- og Vest-Finnmark kretser av Det Norske Lutherske Indremisjonsselskapet. Der utkom også det trykte bladet Finnmarkhilsen. I dag er det et hybelhus.
På 1970-tallet var det mange kristne mennesker i Mehamn. Den kanskje største foreningen var Indremisjonsselskapets forening. Husmøtene gikk på omgang. Det var både taler, opplesning, kaffe og kaker på møtene. I stuen i Værveien 112 lå folk på kne og ba til Gud. Både indremisjonsfolk, frie venner, pinsevenner og nesten alle kristne venner. I kirken var det prest som samlet en meget stor andel av fiskeværets barn til korsang. Hvor ble det av denne virksomheten.
Finnmarkshilsen ønsker å rette søkelyset mot dette arbeidet og oppfordrer leserne til å komme med bilder og fortellinger om kristenlivet før i tiden.
Tips, artikler og bilder kan sendes til redaktør Vidar Norberg i Finnmarkshilsen@gmail.com
Terminal på Veidnes er ikke med i Casberg-forslag
(10.04.2018): Regjeringen har lagt frem et forslag om utbygging av Johan Casberg-feltet. Radio Nordkapp melder at det står ingenting i proposisjonen for Stortinget om at det skal bygges terminal på Veidnes i Nordkapp kommune.
–Vi har store forventninger til den videre prosessen når det gjelder en ilandføringsløsning på Veidnes, sa Søviknes til iFinnmark.
Han forklarer at det dreier seg om det han kaller en nedskalert terminalløsning eller en skip-til-skip-lossing og -lasting.
–Dette blir tredje feltutbygging i Barentshavet av det hittil største norske oljefeltet i havområdet. Det vil gi store ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen og skape store verdier for felleskapet gjennom inntekter til staten og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding.
Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er beregnet til 88,7 millioner standard kubikkmeter (Sm3), eller 558 millioner fat olje. Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2022, og forventet produksjonsperiode er 30 år. Totale, forventede investeringer til utbygging av Castberg-feltet er 47,2 milliarder 2017-kroner. Forventet nåverdi før skatt med syv prosent realrente er beregnet til 74,2 milliarder 2017-kroner. Utbyggingen er lønnsom ved oljepriser på over 31 dollar per fat, går det frem av en pressemelding fra Olje- og energidepartementet.
–Utbyggingen av Castberg-feltet er et gigantisk industriprosjekt med høy lønnsomhet. Næringslivet i nord vil få nye forretningsmuligheter og oljemiljøene i Hammerfest og Harstad vil bli styrket. Jeg har stor tro på at olje og gass vil bety enda mer for den nordlige landsdelen framover. Statoil har på vegne av eierne lagt fram en god plan for utbygging og drift som regjeringen anbefaler godkjent, sier Søviknes.
I pressemeldingen skriver Olje- og energideparytementyet videre at utbyggingen av Castberg-feltet vil medføre betydelig sysselsetting i norske bedrifter. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er av operatøren beregnet til om lag 47.000 årsverk i norske bedrifter, fordelt over perioden 2017–2024. I driftsperioden er nasjonale sysselsettingsvirkninger beregnet til i overkant av 1700 årsverk i et normalt driftsår.
Klart flertall mot tvangssammenslåing av Troms og Finnmark
(7. april 2018): I alt 66,5 prosent av Finnmarks befolkning vil stemme mot en tvangssammenslåing med Troms fylke. 24,4 prosent av finnmarkingene er for sammenslåingen, mens 9,1 prosent ikke vet hva de vil stemme.
Det viser en meningsmåling som InFact har gjort for iFinnmark. Totalt svarte 835 personer over 18 år på InFatcts automatiske telefonintervjuer den 5. april 2018. Feilmarginen er på pluss minus 3,4 prosentpoeng.
Folkeavstemningen skal avholdes den 14. mai. Den er kostnadsberegnet til rundt tre millioner kroner.
Kommunalminister Monica Mæland (H) har bestemt at fellesnemda som skal forberede tvangssammenslåingen får 19 medlemmer fra Troms og 17 fra Finnmark.
–I Finnmark går folk til valgurnene 14. mai for å si ja eller nei til sammenslåing. Dette overser regjeringen fullstendig og bare kjører på, sier leder Kristiana Hansen i Fimmmark Arbeiderparti til NTB.
–Mælands forskrift er identisk med det som skapte opprør i Finnmark for under to måneder siden. Dette viser at regjeringen overhodet ikke tar finnmarkingene på alvor, og at Troms og Finnmark ikke anses som to likeverdige fylker, sier Arbeiderpartiets tidligere nestleder Helga Pedersen til NTB.
Kristelig Folkeparti ser ut til å ha akseptert tvangssammenslåingen. NRK/Finnmark melder at Svein Iversen fra Alta lørdag ble valgt til leder for KrF Troms og Finnmark. Gerd Hetland Kristiansen fra Nordreisa ble første nestleder og Heidi Å. Lund fra Tromsø andre nestleder.
Russisk militærøvelse nær Finnmark
(4. april 2018): Den russiske nordflåtens 200. motoriserte riflebrigade startet onsdag en vinterøvelse i Petsjenga-dalen og andre steder på Kolahalvøya, ikke langt fra den norske grensen, melder The Independent Barents Observer.
Over tusen soldater og flere hundre kjøretøyer deltar i øvelsen. De trener på å slå tilbake et angrep mot Russland. Ifølge pressemeldingen fra Nordflåten er nye våpensystemer inklusive droner i bruk under øvelsen.
Samtidig med øvelsen i Petsjenga-dalen startet Russland testing av raketter i Østersjøen. I forrige uke var det en russisk marineøvelse i Barentshavet. Både ubåter og missilkrysseren «Mashal Ustinov» deltok ifølge Aldrimer.no
Nettstedet skriver at det er viseadmiral Nikolaj Jevmenov som leder både Nordflåten og den 200. motoriserte riflebrigaden som har sin base i Luostari. Brigaden er en av to arktiske brigader.