Redaksjonen

Av Vidar Norberg

Vakkert til ved Altaelva kommer det nye bedehuset som Elvebakken læstadianske menighet nå bygger. Montering av betongveggene var alt i gang i begynnelsen av juni. Bedehuset skal etter planen være ferdig på forsommeren 2024. Det vil koste mellom 20 og 25 millioner kroner. John Einar Arnesen er leder i byggekommiteen.

Mens mange menigheter i Finnmark og resten av Norges langstrakte land har har avviklet og solgt sine bedehus, er Elvebakken læstadianske menighet en livskraftig forsamling som har vokst seg ut av sitt gamle og ikke helt tidsmessige bedehus fra 1950-tallet.

Det gamle hvite bedehuset i tre ble revet tidligere år. Det nye bedehuset bygges på den samme tomta. Det røde huset ved siden av skal rives for å gi plass.

Det er store elementer fra Jaro betongfabrikk i Alta som nå løftes på plass med kraner. Torbjørn Thomassen, som er med i styret i Elvebakken læstadianske menighet, opplyser til Finnmarkshilsen at bedehuset blir på 920 kvadratmeter og bruksarealet på 860 kvadratmeter. Av dette tar forsamlingssalen 340 kvadratmeter, mens en tilhørende menighetssal er på 170 kvadratmeter. Av nettsiden går det frem at det også blir nytt kjøkken.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Men de elleve disipler drog til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.» (Matt.28,16)

Jesus hadde satt sine disipler stevne. Det var noe svært viktig Han hadde å si dem, før Han fór opp til himmelen. Stevnets hovedtema var: «Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.»

Det er stevnetid over hele landet. Misjonsstevner fra nord til sør og fra øst til vest. Da samles unge og gamle, barn og voksne, fra alle steder. Misjonsfolket synger: «De kommer fra øst og vest, de kommer fra syd og nord, skal sitte til bords, med Jesus engang og høre Hans velkomstord…»

De pakker kofferter og bager med klær for oppholdet der stevnet skal være. Barna hopper og spretter av spenning og fryd. Men reisen dit kan bli lang. Da høres fra baksetet: «Er vi ikke snart framme?»

I dag kalles det ikke bare stevner, men konferanser. Er det noe finere enn å være på stevne? Det er også in med festival. Ja, ja, kjært barn har mange navn. Jeg velger å bruke det ordet som står i Bibelen. For Jesus kalte sammen til stevne.

Et annet stevne som omtales i Bibelen, er da profeten Elias satte folket stevne på Karmel. Dette stevnet kom de aldri til å glemme. Det står om det i 1.Kongebok kap.18. Alle Ba’al- profetene og israelittene med kong Akab var samlet der. Elias stilte folket på valg. Han spurte: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg Ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord.» (Vers 21)

Vi kjenner historien om Ba’al-profetene som hinket rundt sitt alter og ropte på sin gud. De fikk aldri noe svar. Men Elias satte i stand Herrens alter, som var nedrevet, og tilberedte offeroksen på det. Tre ganger helte de vann over alteret og brennofferet, og også grøften rundt alteret ble fylt med vann. Så ba Elias til Gud, og Han svarte med ild.

Når Jesus kaller oss til stevne, så er det noe viktig Han vil tale om. Vi er kalt til å gå ut med evangeliet til alle folkeslag. Derfor driver vi misjonsarbeid. Dette kallet varer helt til Jesus kommer igjen. Det er hovedsaken.

Jesus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»

Det er Jesus Messias som har all makt. Den er gitt Ham av Faderen. Ingen kan ta fra Ham denne makten. Djevelen har ingen makt over Ham, og heller ikke over dem som hører Ham til.  I Heb.2,14–15 leser vi: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det, for at Han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.»

Det er dette Paulus sier: «Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.Kor.15,54b–57)

Disiplene som kom til stevnemøte med Jesus, fikk høre seierherrens mektige ord. Det får også vi høre når vi samles til stevne med Jesus.

(SPISS): Det norske flaggskipet Christian Radich ble nylig observert ved kai i Oslo med homoflagget i masten. Skip og flagg kan stå som et symbol for Norge. Foreldet og dødsmerket.

Homofili er en praksis som er forbannet i Guds Ord. Bibelen forklarer at Sodoma er satt til eksempel for hvordan det går med dem som utøver sodomi. Gud ødela Sodoma og Gomorra med ild og svovel. Der byen lå, er det i dag en saltsjø, kalt Dødehavet. I den er det intet levende vesen.

Homofile tog og fester er et rop mot Gud for å få mer av det Gud forbanner. Ingen nasjon kan overleve dette. Det fikk også Romerriket merke. Norge kan heller ikke undra seg Guds straff og nasjonens undergang. Homoflagget på Christian Radich spotter den levende Gud.

Guds Ord taler klart om at homofil praksis er synd og advarer mot slikt.

«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)

«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.

«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)

Forut for Sodomas brøde var fosterdrapet, også kalt abort. Det er en himmelropende synd. Blodet av myrdede barn roper til himmelen. På sykehus blir barna myrdet. For et svakt barn som mamma og pappa vil ha, kan legene sette alt inn for å redde barnet. På et annet rom kan et sterkt, men uønsket barn hive etter pusten i fem–ti minutter før livet ebber ut og foreldre og samfunn er glad for å bli kvitt Guds skapning.

Det femte bud i Luthers lille katekisme lyder slik: Du skal ikke slå ihjel. Abort er å slå ihjel et barn, enten det skjer med kniv, tang, kvelning eller piller.

Det er som om barna ofres på velferdens alter. Bibelen advarer gjentatte ganger om ofringer på tofethaugene. Dette var trolig steder hvor man la barna i armene på en gudestatue og lot barna brenne opp. Tofettrommene overdøvet skrikene som kunne forstyrre samvittighetene til foreldre og avgudsprester.

LES: (3. Mos. 18, 21), (5. Mos. 12, 31), (2. Kongebok 16, 3; 17, 17; 21, 6; 23, 10 og 13) (Jesaja 30, 33), (Jeremias 7, 31–32; 35)

Det første bud i Luthers Lille Katekisme er «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Norge er i ferd med å forlate den kristne tro, arven etter Olav den hellige. Det var den kristne tro som førte til at man sluttet å drepe barn ved å sette dem ut i skogen for å dø. Nå dreper staten barn med skatte- og oljepenger. Velsignelsens rikdom er blitt en forbannelse for land og folk.

Homofile par føder ikke barn. Folk som tar abort, øker heller ikke folketallet. Det er dette alt fra statsministeren til kirkefolk og presse hyller under det som ofte blir kalt regnbueflagget. Det er symbolet på en dødskultur.

Samtidig som nasjonen Norge nyter å utslette seg selv, kommer fremmede religioner inn i landet. Bedehus avvikles. Kirkeklokkene slår forgjeves for å fylle tomme trebenker. Minareter stiger til vers. Mange andre ismer og fantasifulle religioner trer frem i det som en gang var et kristent land. Ofte innført av fremmede folk.

Homoflagget i masten på Christian Racich er et bilde på forfallet som har overtatt den norske skuta. Det kan før eller senere ende med skipbrudd.

---

Av Vidar Norberg

Ofte er Israel blitt anklaget for å være en apartheidstat. Det har skadet både svarte og Israel. Nå tar Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA) opp kampen mot løgnene.

–Den første som stemplet Israel som en apartheidstat, var «Den palestinske frigjøringsorganisasjonens» (PLO) første formann Ahmad Shukeiri som i 1961 hadde en ordveksling med Israels senere statsminister Golda Meir i FN, fortalte formann Dan Diker under en paneldebatt på Jerusalem Center for Public Affairs i Jerusalem.

Diker minnet om at den giftige roten til moderne apartheid, antiisraelisme og antisemittisme var FNs generalforsamling som i 1975 vedtok resolusjon 3379 om at sionisme er rasisme. Han forklarte at dette var en felles sovjetledet anstrengelse med PLO som varte i 16 år frem til 1991.

Utnytter svarte

En av paneldeltakerne var pastor Dumisani Washington som er leder for Black Solidarity With Israel. Han har skrevet boken «Zionism and the Black Church».

Han tok et oppgjør med nå avdøde PLO-formann Yasser Arafat som henvendte seg til unge med budskapet om at de kjempet mot det samme som de svarte i USA.

–Effekten av dette budskapet er en legitimering av palestina-arabernes krig mot Israel, formet som en kamp for rettferdighet. Dette var en plan som ble mer og mer akseptert, ikke bare blant de svarte, men også på skoler. Nå har man tatt med motstand mot klimaendringer, diskriminering av rase og kjønn. Man er også pro palestina-arabisk.

Dumisani Washington fortalte videre at dette har gått så langt i USA at aktivister har bedt både byråd og politi om a bryte forholdet til Israel som hjelper politiet i andre land med utdanning.

–Hver gang et sort menneske ble drept, fikk Israel og jødene skylden. Helt siden 1960-tallet har man satt blodstempel på jødene. Det har skjedd en palestinisering av det sorte folket. Slik ble det sorte folket utnyttet.

Pastor Washington påpekte at man ser resolusjoner mot Israel, men ikke når det gjelder andre land. Han sa at i Libya er én million mennesker drept, mens kristne i Nigeria forteller at 43.000 kristne er slaktet siden rundt 2013 uten at det avstedkommer fordømmelser.

Rammer svarte

Claes Mokgumola (32) fra Sør-Afrika holdt det Dan Diker kalte for et meget sterkt personlig vitnesbyrd. Han har gått på universitet, vært med i ANCs ungdomsbevegelse samt i BDS-bevegelsen for Boikott, avinvesteringer og sanksjoner mot Israel.

–Jeg var veldig sterkt engasjert i dette. Som svart i Afrika brukte vi å synge «skyt en jøde» eller «en kule, en jøde». Vi sa at sionisme er rasisme. Vi gikk til en kosherbutikk og satte opp et grisehode og anklaget jøder både i samfunn og skoler.

–Jeg reiste til Israel som medlem av BDS-bevegelsen. På Ben-Gurion flyplass trengte jeg et toalett. Jeg gikk til en vakt og spurte hvor er toalettet kun for svarte. Han svarte at vi har ikke noe slikt her. I Israel var det ikke restauranter med plassering kun for svarte.

–Jeg trodde at jøder, arabere og svarte ikke deler de samme strendene, skoler, sykehus og busser, og at araberne ikke får gå der jøder går, selv ikke på toalettene. Det var et sjokk å se at det ikke er slik. Det var øyeåpnende å komme til Israel.

–Alle antiisraelske organisasjoner bryr seg ikke om palestina-arabernes sak. De bare preker antisemittisme og bruker det. Og om de kommer til Sør-Afrika og sier at Israel er en apartheidstat, vil de svarte bli berørt. Da ivrer de for å gå ut i gatene, avinvestere og innføre sanksjoner mot Israel, forklarte Claes Mokgumola som nå er en venn av Israel.

Kirken svarer

–Jeg er biskop i Israel for «The Chuch of God in Christ». Denne tittelen, Israels biskop, har ingen mennesker hatt i løpet av 2000 år. Jeg er kirkens offisielle representant i Israel og taler offisielt for 6,5 millioner amerikanere.

Vår 150 år gamle kirke er den største svarte kirke i verden. Det har 6,5 millioner medlemmer i USA, og vi er representert i 130 land. Vår kirke støtter Israel fullt ut og er mot antisemittisme og BDS-bevegelsen, sa biskop Glenn Plummer som bor i Jerusalem.

For mange år siden ble han som en av åtte svarte ledere invitert av apartheidregjeringen i Sør-Afrika for å se at apartheid ikke var så ille. På den tiden var Nelson Mandela i fengsel. Soweto var den fattigste byen han noen gang hadde sett.

–Det var et rasebasert system. Hadde jeg flyttet til Sør-Afrika, ville jeg bare fått bo i spesielle områder. Det er fire klasser. Svarte er laveste, så de med blandet blod av hvitt og svart, så indere og så de hvite. Jeg vet som besøkende hva apartheid er.

–Jeg har bodd i Detroit i 45 år. Byen har det største antall arabere utenfor Midt-Østen. De bor i Dearborn som er hovedkvarterer til Ford. I årevis har ikke svarte eller jøder kunnet bo der. Jeg tror ikke det er noen jøder der. Vi kalte det aldri for apartheid.

–Min kone og jeg kom til Israel for nesten tre år siden. Ingen hindret oss i å bo hvor vi ville. Til å begynne med bodde vi i Mevasseret Zion. Nå har vi flyttet til Malcha i Jerusalem. Der er vår nabo en arabisk israeler. Jeg har sett apartheid, og jeg sier at det ikke er sant at det er apartheid i Israel. Apartheid i Israel er en ondskapsfull beskyldning, sa Plummer.

Dan Diker minnet om at både Human Rights Watch og Amnesty International brennmerket Israel som en apartheidstat. Det er ikke brukt om noe land hvor det er slaveri i dag.

Ny antisemittisme

–Jeg leste for min sønn boken «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe. Jeg ble sjokkert over å lese at slavene kalte Mississippi for Jordanelva i det lovede land. I 1968 kom Martin Luther King til Israel. Han ble guidet av en av de største rabbinere i det forrige århundre, Abraham Joshua Heschel. Tidligere ble Israel ansett som partner av det svarte samfunnet. Dessverre er det i dag vellykkede anstrengelser for å bekjempe staten Israel. Det er den nye antisemittismen. Det er en tragedie. Kanskje er denne kvelden et betydelig skritt for å kjempe for sannheten, sa diasporaminister og minister mot antisemittisme, Amichai Chikli.

Han fortalte om en rapport om 600.000 sosiale profiler på sosiale medier. 68 prosent av antisemittistiske, spesielt i USA, kom fra BDS eller det han kaller den nye antisemittismen. Chikli sa at det er innpakket i samtaler om menneskerettigheter.

–Der er det mange vakre ord, men bak disse fine ord er det de samme ondskapsfulle, hatefulle ord mot det jødiske folk. Istedenfor å angripe jøder som individer eller småsamfunn er det i dag rettet kollektivt mot den jødiske identitet og spesielt den jødiske staten. Dette er i dag antisemittisme. Jeg sier ikke at man ikke kan kritisere Israel, men om man kun kritiserer staten Israel, er det noe galt.

Ministeren trakk også frem eksempler på antisemittisme.

–Det var en journalist som i et uhell ble drept under sammenstøt mellom terrorister og våre styrker i Jenin. Alle BDS-medlemmer kjenner navnet på journalisten, men spør om de kan navnene på én annen journalist som ble drept i hvilken som helst annen konflikt på jorden. Nei, det kan de ikke. Spør om de vet navnet på et av barna som ble kjørt ned av en bil i et terrorangrep fredag 10. februar, eller et annet barn som ble drept det seneste årets terrorangrep. Og de forutinntatte medier CNN og New York Times med sin myke antisemittisme har den mest ondskapsfulle antisemittisme fordi de angivelig skriver objektivt. De beskrev dette forferdelig terrorangrepet som en bilulykke.

–I 1975 ble sionisme det samme som rasisme. PLO presset denne ideologien fra utsiden og Sovjetunionen fra innsiden (av FN, red.anm.) Det tok oss lang tid å få kansellert dette med hjelp fra Bush-administrasjonen. Vår verden er drevet av ideer. Vi ser nå som vi har sett før. Istedenfor at alle arbeidere i verden forener seg mot undertrykkerne, så samler de seg med LGBTQ, Black Lives Matter, «palestinere» og alle disse undertrykte grupper og ser etter en fiende å forene seg mot. Det er oss, jødene. Nå er vi de hviteste mennesker på jorden. Det er så meningsløst. Mine foreldre kommer fra Tunisia, så hvordan kan jeg eller etiopierne være hvite og overlegne. Dette er sinnssykt.

Chikli sa at han likevel er optimistisk og viste til ukens bibeltekst som handlet om Moses og hans sorte kone Sippora. Han sa at de som lo av Sippora, ble straffet.

–Om du tror på Gud, så tror du på sannheten. I en verden uten tro er det ikke mulig å ha et skille mellom godt og vondt. Hele apartheid-narrativet er en stor løgn. Og akkurat som Sovjetunionen vil det kollapse. Det vil ikke bestå tidstesten. Derfor er jeg optimistisk. Og jeg er meget optimistisk på grunn av dere. Vi er ikke alene. Det er gode mennesker som forstår at når du synger «en kule, en jøde», er det noe som er galt. Jeg oppfordrer dere til å kjempe for sannheten, kjemp for oss, Am Israel, og vi vil kjempe sammen med dere for deres nasjoner, sa Amichai Chikli i paneldiskusjonen.

Oslo-avtalen

–Jeg vil ikke snakke om bruddene som Den palestinske autoritet har gjort mot Oslo-avtalen, som det å støtte terrorisme og betale lønn til terrorister.

–Den 31. januar besøkte USAs utenriksminister Antony Blinken Abu Mazen i Ramallah. Mazen angrep Israel, og til slutt sa han at Israel er en apartheidstat. Istedenfor at utenriksminister Blinken sa at nei, Israel er ikke en apartheidstat, så begynte han med kondolanser for falne «palestinere» og israelere de seneste dager, noe som inkluderte palestina-arabiske terrorister i Jenin og sju israelere som ble drept i Neve Jakov. Dersom vi ikke umiddelbart tar opp disse løgner, så vil det komme flere. Jerusalem Post eller  «Vest Post» burde skrevet at Blinken burde sagt noe om det. At dette er ikke sant. Om du hører løgnene og ikke gjør noe, så er du ansvarlig, sa Yossi Kuperwasser som er en israelsk etterretnings- og sikkerhetsekspert.

Støtter Israel

Plummer minnet om da over 200 svarte toppledere signerte et dokument og kjøpte en stor annonse i The New York Times som sa at sionisme ikke er rasisme. Vi forklarte hvorfor vi støtter Israel, hvordan palestina-araberne har tatt fordel.

–Vi står med dere. Vi elsker dere faktisk. Vi har like mange medlemmer i kirken som dere har jøder i USA. Martin Luther King var i vår kirke. Han var en sionist, en som støttet Israel.

Dan Diker ville ha kirkenes støtte.

Plummer sa at de har mange kirker i Sør-Afrika, og han foreslo at kirkene og Israels ambassade skal gjøre noe felles i Sør-Afrika.

---

---

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 4 2023

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il