Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Kom, la oss vende om til Herren! For det er Han som har revet i stykker, men Han vil også lege oss. Han slo, men Han vil også forbinde oss.» (Hos.6,1)
Israelittene hadde vendt seg bort fra Herren og dyrket avgudene. De utgjorde de ti stammene som brøt med Judas og Benjamins stammer.
De ti stammene hadde en ugudelig konge som forførte folket bort fra Gud. De dyrket avgudene «Baal og Astarte». Nå stod Assyrias hær klar til å rykke inn og bortføre folket. Profeten Hoseas hadde ropt til dem at de måtte vende om til Herren.
Nå hørte profeten folket rope i sin nød: «Kom, la oss vende om til Herren!» Deres store ulykke var at de hadde vendt seg bort fra Gud.
Det lyder et vekkelsesrop over Norge. I over tusen år har evangeliet lydt, fra den ene generasjon til den andre. Har vi hørt det som ble forkynt om Jesus Kristus? Skal vi rope til Gud Herren om frelse? La oss be om syndenes forlatelse, slik Jesus lærte oss: «Forlat oss vår skyld!» Det lærte vi å be da vi var barn. Det må vi be hele livet.
Profeten Jeremias ba: «Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.» (Jer. 17,14)
Saken er at vi kan ikke vende oss om fra syndens makt. Det må vi be Herren om. Han både vil og kan gjøre det. Derfor gav Han sitt liv for oss på Golgata kors. Han har makt til å forlate synder. (Se Mark.2,10)
I en sang lyder det: «Jesus er løsningen på dine problemer, min venn!» Det er sant. Vårt problem er at vi er under Guds vrede. Synden er at vi som folk har forlatt Gud. Nå kaller Han oss til å vende om fra syndens vei.
Jesus har bedt oss å komme,
og dette salige bud
gjelder ei bare de fromme,
nei, ikke én støtes ut.
Komme med smil som med tårer,
komme i lyst og i nød,
komme med alt det som sårer,
komme i liv og i død.
(Henry Albert Tandberg)
