Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg? (Jer.32,27)
Dette kapitlet i Jeremia-boken er en fortsettelse av trøsteboken som profeten Jeremia skrev. Det skjedde i den mest kritiske fase i Israels historie. Jerusalem var kringsatt av Nebukadnesars store hær, som stod klar til å rykke inn i byen.
Jeremia satt fengslet fordi han hadde talt Guds klare ord til kong Sidkia om det som skulle skje. Kongen reagerte med å sette profeten i fengsel. Men Herrens ord kunne ikke settes fast.
Det Herren hadde sagt, var at byen skulle gis i Nebukadnesars hender. Jerusalem skulle bli inntatt og kongen sendes i fangenskap til Babylon. (Jer.32,3ff)
Mens profeten satt i fangenskap i vaktgården fikk han besøk. Hanamel fra hjembyen Anatot kom til ham. Han hadde et oppdrag fra Jeremias farbror. Han ville at Jeremia skulle innløse eiendommen, for han hadde odelsrett til den.
Profetisk eiendomshandel
«Og Jeremia sa: Herrens ord er kommet til meg, og det lød så: Se, Hanamel, sønn av din farbror Sallum, kommer til deg og sier: Kjøp min mark i Anatot! For du har innløsningsrett, så du kan kjøpe den.» (Jer.32,6–7)
Det kommer en eiendommelig beskjed fra Herren til Jeremia. Profeten må ha sittet der som et spørsmålstegn og klødd seg i hodet. Hva i alle dager skal dette bety? Er det en drøm eller fantasi?
Men det var verken det ene eller det andre, det var virkelig. Hanamel kom til sin onkel som satt i vaktgården som fange. Med seg hadde han et skriv fra sin far, med spørsmål til Jeremia om å kjøpe eiendommen i hjembyen Anatot.
Jeremia fikk ordnet med papirer, kjøpsbrev, og fikk tak i vitner som kunne skrive under brevene. De var skrevet i to eksemplarer, et som var lukket og et som var åpent. Så gav han brevene til sin sekretær, som het Baruk. De ble lagt i en leirkrukke for at de kunne holde seg i lang tid. (Se versene 9–12)
Baruk, som var hans trofaste medhjelper og sekretær, fikk ordre om å ta brevene, både det forseglede og det åpne brevet, og de skulle legges i en leirkrukke. (v.13–14)
«For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette landet.» (v. 15)
Fienden stod klar til å rykke inn og innta Jerusalem. Profeten har gjort et eiendomskjøp som virket meningsløst. Det gir Jeremia uttrykk for i sin bønn til Herren. (Les gjerne denne bønnen i sin helhet.)
Jeremia sier: «Å, Herre Herre! Se, du er den som har skapt himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm. Ingen ting er for vanskelig for deg.» (v.17)
Full av undring og beundring vender Jeremia seg til Gud. Han forstår ikke hva dette oppdraget går ut på. Men Herren lar sitt lys skinne for ham i den mørke tiden i hans og Israels historie. Denne eiendomshandelen har et langsiktig perspektiv. Vi ser det oppfylles for våre øyne i Israel i dag. Det er Herrens verk det som hender i Israel.
La oss stanse for denne tanken og dette budskapet i en vond og mørk tid. Herren, som har skapt alle ting og som kjenner alt som skjer før det skjer, Han er allmektig til å skape nytt liv, gi nytt håp i selv den mest vanskelige situasjon.
Kanskje du som leser disse ordene, har det tungt og vanskelig i ditt liv. Framtiden synes være dyster og mørk. Du forstår ikke hva og hvorfor ting skjer. Du spør hva du skal gjøre. Det finnes ikke alltid enkle svar på våre hvorfor. Men en ting får vi gjøre, slik Jeremia gjorde: Gå til Gud vår himmelske Far med problemene.
Herren sier til Jeremia og alle oss andre: «Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud.» Det er Han som holder deg og meg i sin hånd. Han har all makt i himmel og på jord. Det er ingen ting som er for vanskelig for Ham.
Å, Herre Jesus, la oss få se det i ditt lys, ved din Ånd. Amen
