Av Olav Berg Lyngmo
Det var kirkehelg på Tranøy i Senja 1. juli 1973. Flere hundre mennesker var møtt frem. Kirken var fylt til trengsel. Dette var visstnok dagen etter at Evenes flyplass ble offisielt åpnet. I uken etter ble begivenheten på Tranøy omtalt i flere aviser. Blant annet i avisen Fremover. Der sto det følgende: «Vi vet ikke mye om hvordan den eldste kirken på Tranøy har sett ut, men i 1770 sto der en noe forfallen korskirke av tømmer. Gudshuset ble revet i 1773, og ny kirke ble bygget samme år.»
På Wikipedia leser vi: «Dagens Tranøy kirke er en trekirke fra 1775». Likevel ble det 200-årskirkejubileum i 1973, og ikke to år senere. Dette fordi «det ikke reiste storkarer som prost og bisp forbi til hverdags, og da bispen Bang kom nordover fra vår bispeby, den gang Trondheim, sommeren 1775, ble den nye Tranøy kirke innviet. I 1731 ble Tranøy kapellani lagt til Ibestad. Før den tid var stedet underlagt Trondenes. Det var Ibestad prestegjeld som skulle sørge for geistlig betjening av samene i Astafjord, dermed ble denne oppgave gitt til kapellanen på Tranøy. Denne prest måtte også ta seg av samer i Gratangen og Salangen, altså et meget stort område».
I avisoppslaget sto det videre: Albert Rødser var sokneprest på Tranøy fra 1948 til 1954. Den siste presten som bodde på Tranøy, var Sverre Kjerpeseth. Han drev også gårdsbruket inntil han flyttet til Evenes i 1960. Leif Skagøy var den første sokneprest som fikk bo på Stonglandseidet.
