Av Vidar Norberg
(26.11.2018): Det må være helt klart at man ikke drar seismikk, oljeplattformer og rørledninger inn på torskens fødestue for å utvinne olje, hverken i eller utenfor gytetiden. Hav og fiskeressurser må man ta vare på, både for denne generasjonen og for eventuelle fremtidige generasjoner. Dette handler om rett forvaltning av Guds skaperverk. Men dessverre er det vel slik at man alt for ofte lytter mer til Mammons forlokkende tale om utvikling og velstand. Faren er vel at slik velstand kan bli noe kortvarig.
Det knytter seg mange farer til oljeutvinning. Det er neppe helt heldig å skyte med seismikk på torskens fødestue. Man vet ikke hvordan dette påvirker livet i sjøen. Man leser om fiskeres skepsis og frykt. Det er naturlig å lytte til mennesker som har sin fiskerhverdag på havet. Det kan nok bli rivende utvikling og klondykestemning mens man bygger opp en oljenæring i Lofoten, Vesterålen og utenfor Senja. Men skulle ulykken være ute og havets ville ressurser strømme ut på torskens fødestue og langs fuglenes rugestreder, så kan skadene bli ubotelig i mange, mange år. Da vil man se at jakten på mammon ikke var gjennomtenkt. Så kommer det kanskje en dag når oljerushet er over. Da skal det ryddes opp. Det er det ikke alltid penger til når de fleste har reist og lokalbefolkningen sitter ribbet tilbake i skrotet. Er fiskeressursene skadet, blir det ikke mye å leve av.
Ikke minst den tørkede lofotskrei har gjennom mange århundrer vært en viktig næring til nytte for dem som utøver den, og for fremmede folk langt forbi Norges grenser. Det sies i festtaler at til og med Nidarosdomen i Trondheim er bygget opp på inntekter fra tørrfisken. Bergen har visst fått sin del også. Ringvirkninger har det vært i Europa som har levert viktige varer tilbake for dette havets gull.
Kanskje blir man ikke like rik av lofotskrei som av lofotolje. Men man bør vel innse at den klokeste oljeutvinningen man nå kan gjøre i LoVeSe, er utvinning av fiskeolje fra lever. Tran og fisk har gjennom generasjoner vist seg sundt og helsebringende, ikke farlig for Guds skapning. Kan man klare seg med denne olje eller sjømatnæring og gudsfrykt, skulle alt ligge til rette for et godt liv. Dette livet er vel også noe som Petter Dass skildrer i Nordlands Trompet. Salmedikter Elias Blix henter jo også inspirasjon fra Bibelen og Nordlands natur i sine oppbyggelige bidrag til den norske salmeskatt og kulturarv.
Det er all grunn til å glede seg over den politiske innsats som har fått Nordland Arbeiderparti til å snu i spørsmålet om konsekvensutredning av LoVeSe. Man får arbeide og be om at hele Arbeiderpartiet lytter til dette og får et nytt landsmøtevedtak som sier nei til oljeboring på torskens fødestue. Det beste ville være at Stortinget i det minste ville la havbotnen ligge urørt og la torsken få svømme fritt til glede for nye generasjoner.