Toppmøtet i Helsingfors er en seier for dialogen

 

Av Vidar Norberg

(17. juli 2018): Toppmøtet mellom USAs president Donald J. Trump og Russlands president Vladimir Putin er en seier for dialogen. Det er viktig at presidentene i verdens to største atommakter møtes for å samtale. Dialog er sammen med et sterkt forsvar viktig for å unngå misforståelser som i verste fall kan lede til konflikt og krig.

Det var Niinistö som la til rette for en dialog da henvendelsen kom. Sentrumsgatene i Finlands hovedstad Helsingfors ble stengt, og presidentslottet ble åpnet for verdens to mektigste ledere. De snakket om sine atomvåpen, nedrustning, Syria og sikkert mange andre spørsmål. Det er viktig å samtale om slikt.

–Hele verden håpet at dialogen skulle å oppstå igjen. For to år siden var dette også uttalt på NATO-møtet, sa Finlands president Sauli Niinistö til CNN.

Han har alltid hatt en fornuftig holdning til Russland og inviterte også Putin til dialog da han tilsynelatende var utstøtt i det ytterste mørke. Heller ikke den gang lot Niinistö være å si sin mening til Putin. Det har vist seg at Putin har lyttet til Finland, og også til Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å unngå konflikter i Syria hvor begge militærmakter opererer.

Dialogen mellom Russland og Vesten stanset opp etter at Russland erobret Krim. Dette er et landområde i Svartehavet som Russland tok i 1783. Området ble overført til sovjetrepublikken Ukraina i 1954, fordi Ukraina var en del av Sovjetunionen. Russland anser Krim som sitt gamle landområde, og Putin har sagt at det blir ikke aktuelt å diskutere saken.

Norge fulgte lydig USAs tidligere president Barack Hussein Obama og stanset dialogen mellom Norge og Russland. Det ble også handelshindringer for småhandel, men Tyskland stanset ikke sin vitale handel. Den var langt viktigere enn noen symbolske laksespor fra Norge og litt melk og ost fra Finland. Dobbeltspillet ble tydelig avslørt da NATO-sjef Jens Stoltenberg inviterte Donald J. Trump til frokost.

–Jeg synes det er veldig trist når Tyskland inngår en massiv olje- og gassavtale med Russland. Vi skulle vokte dem mot Russland, og så betaler Tyskland milliarder etter milliarder i året til Russland. Vi beskytter Tyskland, Frankrike og mange av landene, og de inngår en rørledningsavtale og betaler milliarder i Russlands kasser. Jeg synes det er upassende. Det er Tysklands tidligere kansler som er leder for rørledningsselsapet som leverer gassen. Ultimalt vil Tyskland som får 70 prosent av naturgassen fra Russland, bli kontrollert av Russland. Er det passende, spurte Trump på frokostmøtet med Stoltenberg.

Eksemplene viser at stormaktene har fått den underdanige lilleputtstaten Norge til å bryte dialog og handel med en nabo som man har hatt et fredelig forhold til i flere hundre år.

Nå ser det ikke ut til at Erna Solbergs regjering ønsker noen betydningsfull dialog med Russland. Skal hun vente til Putin har levert tilbake Krim, kan det ta lang tid. At Solberg er kritisk til finnmarkingenes samarbeid med den russiske nabo i Øst, viser bare at dialogen har dårlige kår i den norske regjeringen. Kanskje viser det også at Solberg-regjeringen ikke helt har forstått at Norge ikke er noen supermakt, men lever under vingene av USA så lenge det måtte vare.

Mens Den norske regjeringen synes å ha sluttet å tenke på dialogen med Russland, er den ikke død i Kirkenes. Der har ordfører Rune Rafaelsen bedt Erna Solberg om å invitere Russlands president Vladimir Putin til Kirkenes når 75-årsmrkeringen for den russiske frigjøringen av Kirkenes og Øst-Finnmark skal markeres høsten 2019.

–Etter annekteringen av Krim i 2014 har forholdet mellom Norge og Russland vært anspent, men det normale er at Russland er en sentral samarbeidspartner i arktiske spørsmål. Derfor er det er svært viktig å opprettholde dialogen, spesielt i disse tider, sa Rafaelsen til NRK.

Kloke ord. Rafaelsen fortjener ros for forslaget om å invitere Putin. Det viser at dialogtanken lever videre i et folk som har Russland som nabo, men er fjern fra Oslos maktelite. Høyre-regjeringen arbeider tydeligvis for en slutt på både dialogen og Finnmark fylke. I det lange løp er dette neppe en politikk som tjener eller forsvarer kongeriket Norge.